Dette reiser et grunnleggende spørsmål: Er det bygget som ikke er godt nok, eller er det systemene rundt som gjør transformasjon unødvendig krevende?
Norge står samtidig i flere parallelle utfordringer: Vi trenger flere boliger, vi skal kutte utslipp, og vi må bruke både arealer og materialer langt smartere enn i dag. Alt peker i samme retning: Vi må bli bedre til å bygge videre på det vi allerede har.
Under Trebyggeri-konferansen i november samlet InnoTre fire sentrale bransjestemmer til en samtale ledet av Aasmund Bunkholt (NTNU/NMBU). I panelet satt Venke Moe (Kristiansand kommune), Heidi Nilsen (Asplan Viak), Kenneth Hatlestad (Backe Entreprenør) og Geir Helmersen (Mosvold & Co).
Sammen tegnet de et tydelig og samstemt bilde: Hvis transformasjon skal bli et reelt førstevalg i norsk byggenæring, må vi både styrke kompetansen og gi næringen bedre rammer å jobbe innenfor.
Tidligfase avgjør om transformasjon lykkes
Transformasjon starter ikke med en skisse eller et kalkyleark, men med en nysgjerrig og systematisk lesning av bygget slik det står. Paneldeltakerne understreket behovet for bedre kartlegging av bæresystemer, bedre dokumentasjon, et mer helhetlig tverrfaglig samarbeid helt fra start og ikke minst, økt kunnskap og kompetanse i hele verdikjeden.
Det er nettopp i tidligfasen at risiko kan reduseres, kostnader styres og prosjektets muligheter avklares. Når kompleksiteten øker, må innsatsen flyttes fram i tid.
Regelverket gir muligheter – men tryggheten mangler
Endringene i plan- og bygningsloven § 31–4 gir kommunene større mulighet til å godkjenne alternative løsninger i eksisterende bygg, så lenge hensyn til helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Likevel benyttes bestemmelsen sjelden.
Utfordringen ligger ikke i lovverket, men i manglende trygghet rundt praktiseringen. Panelet etterlyste mer forutsigbarhet, tydeligere kommunal praksis og en nasjonal veileder som gjør det enklere for både kommuner og utbyggere å bruke handlingsrommet.
To prosjekter som viser mulighetene: Lærdal Medical og Verksgata 54
I Stavanger finnes to prosjekter som illustrerer hva som skjer når eksisterende bygg leses med kompetanse og blikk for potensial.
Laerdal Medicals hovedkontor, som siden 1940-tallet har vokst i åtte ulike byggetrinn, fremstår som et bygningsmessig puslespill. Nettopp derfor var grundig kartlegging avgjørende da bygget nå skulle utvikles videre. Resultatet er et moderne kontorbygg med både tilbygg og en ny trekonstruksjon på toppen – en løsning som forener gamle strukturer med nye behov.
Verksgata 54 viser en annen type mulighet. Det opprinnelige lagerbygget i betong fra 1929 transformeres nå til et leilighetshotell. Den robuste søylegrid-konstruksjonen gjør det mulig å legge på to nye etasjer i massivtre, samtidig som bygget får nye vertikale føringer i form av heissjakter og trapperom. Dette er et typisk eksempel på hvordan eldre bygg kan være bedre utgangspunkt enn mange tror.
Begge prosjektene understreker et viktig poeng: Eksisterende bygningsmasse er ikke et hinder, men en ressurs – når vi tar oss tid til å forstå den.
Tiden fra idé til byggestart må ned
En gjennomgående utfordring er at transformasjonsprosjekter bruker for lang tid på avklaringer før byggestart. Lange prosesser, varierende praksis og manglende forutsigbarhet gjør at flere potensielle prosjekter mister tempo – eller aldri realiseres.
Skal transformasjon bli et konkurransedyktig førstevalg, må dialog, avklaringer og saksbehandling styrkes. Her spiller kommunene en sentral rolle.
Kommunene må tydeliggjøre hvor transformasjon er ønsket
Planmyndigheter peker ofte på hvor det ikke kan bygges. Forutsigbarhet for næringen krever at kommunene også er tydelige på hvor transformasjon og påbygg i høyden faktisk er ønsket. Dette vil styrke både trygghet, fremdrift og økonomisk realiserbarhet.
Et nødvendig skifte
For at transformasjon skal bli en naturlig del av norsk bygg- og eiendomsutvikling, må myndigheter og næring sammen sikre:
- styrket kompetanse i alle ledd – også hos bestillere
- forutsigbar saksbehandling
- et nasjonalt rammeverk og veileder for pbl. § 31–4
- konkrete prosjekter som viser at transformasjon fungerer i praksis
