– Jeg har alltid vært glad i å lage ting, og som liten synes jeg det var moro å bruke verktøy. Jeg var ikke gammel da jeg bygde en trehytte sammen med min far, sier Trude Vandsemb Olsen.
Hun var heller ikke store jenta da hun skar ut knivskaft og slire sammen med bestefaren, og forteller at hun tidlig bestemte seg for at hun ville jobbe med å lage ting av tre.
– Men så tok det jo litt tid før det ble slik, sier den 32 år gamle møbelsnekkerlærlingen.
Stopp i etterspørselen
Trude gjorde i utgangspunktet som planlagt. Hun tok yrkesfag på videregående, det som i dag tilsvarer VG1 og VG2, og fikk lærlingplass som møbelsnekker hos Henriksen Snekkeri i Arendal. Men ett år ut i læretiden kom finanskrisen, og det var bom stopp.
– Jeg mistet rett og slett lærlingplassen min. De hadde ikke råd til å ha meg der lenger, og det var skikkelig kjipt fordi jeg trivdes så godt.
Dette var høsten 2009, samme uka som skolene startet opp etter ferien. Trude troppet opp på UIA for å høre om det var noen restplasser. Hun fikk plass på et forkurs for å ta fagene hun manglet, og deretter startet hun på ingeniørstudiet. Det fullførte hun, og jobbet som ingeniør i seks-syv år.
– Men jeg sluttet aldri å drømme om å bli møbelsnekker, og hadde heller aldri glemt det fine året som lærling. Så jeg tok kontakt, og i januar 2021 fikk jeg muligheten til å starte opp igjen som lærling.
Glad hun kom tilbake
Per Lauvik er produksjonsleder ved Henriksen Snekkeri og glad for at Trude kom tilbake.
– Alt stoppet opp under finanskrisen, men etter den tiden har pilene pekt oppover, og vi har hatt lærlinger siden. Vi har faktisk akkurat ansatt to av dem etter endt læretid innen trevare- og bygginnredningsfaget hos oss, og nå skal jo Trude opp til svenneprøven til våren.
Han forklarer at det følger både arbeid og ansvar med å ta inn lærlinger, men er samtidig klar på at det er et ansvar bransjen har.
– Jeg tenker at vi som driver i denne bransjen selv må sørge for å utdanne dyktige fagfolk.
Hvem skal ellers gjør det, spør han retorisk, og legger til at det er bransjen selv som har de beste forutsetningene for å gi lærlingene den praksisen de trenger.
Så flinke som mulig
– Samtidig er det en gave å kunne ta inn lærlinger og lære dem opp i vår måte å jobbe på. Ikke bare på systemnivå, men også når det gjelder selve finishen. Målet vårt er jo at lærlingene vi tar inn skal bli så flinke som mulig.
Det er spesielt viktig for en håndverksbedrift som jobber på prosjekter, mener han.
– Vi spesiallager alt etter bestilling, og lager ingen serier slik som for eksempel noen kjøkkenprodusenter gjør. Hos oss er ingen prosjekter like, og derfor er vi avhengig av ekstremt dyktige fagpersoner som mestret ulike teknikker.
Han trekker fram den ferske leveransen til Økern Portal, som er et kontorbygg på 80 000 kvadratmeter i Oslo, hvor Henriksen Snekkeri har laget innredningen til de ni spisestedene i bygget. Trude har jobbet spesielt mye med en stor kafévegg av glass og tre.
– Det er både utfordrende og givende å være med på slike prosjekter, og ekstra moro når vi får følge dem fra tegnebrettet og helt til det tas i bruk hos kunden, sier hun selv.
Nøyaktig presisjon
Men skal hun trekke fram én ting hun trives aller best med, er det sinking. Det er en slags sammenføyningsmetode som gjøres for hånd når for eksempel skjøtene i en skuff lages.
– Da må alt stemme på millimeteren, og jeg kan leve meg helt inn i slike oppgaver med mye pirk.
Så da får det ikke hjelpe at hun måtte gå noen omveier før drømmen ble virkelig.
– Noe av utdanningen jeg hadde var foreldet. Derfor måtte jeg ta en ny teoriprøve, og jeg må gå et halvt år ekstra i lære, men det er verdt det. Jeg kan ikke tenke meg en bedre jobb enn dette, hvor jeg hver dag får bruke kroppen og fingerferdighetene og samtidig utfordret meg intellektuelt.
Les mer om lærlingeordningen og muligheter for å bli lærling eller å bli lærebedrift.
