– Skal jeg svare ærlig? Det er utrolig deilig at bedriften ligger så nærmere hjemmet mitt, sier Nikolai Valentin Pettersen humoristisk.
Men 24-åringen fra Nelaug hadde neppe havnet som lærling hos trelastbedriften Bergene Holms avdeling på Nidarå et steinkast unna, hvis ikke interessen for faget hadde vært der.
– Jeg liker å jobbe med tre. Det er noe ekte og skikkelig over det, og veldig annerledes enn det jeg tidligere har drevet med.
Skiftet retning
Etter VG1 og VG2 på videregående, jobbet Nikolai fire år i anleggsbransjen. Der gravde han grøfter og la rør i betong og plast. Men for et drøyt halvår siden skiftet han retning. Nå har han fått fast jobb på sagbruket, og er godt i gang med læretiden for å kunne ta fagbrev i trelast- og limtreproduksjonsfaget.
– Jeg var heldig og fikk fast jobb, og nå jobber jeg meg opp for å få nok praksis til å kunne gå opp til fagprøven etterhvert.
En bauta i trevarebransjen
Helt siden 1946 har Bergene Holm produsert og levert trelast til det norske folk, og årlig videreforedles det mer enn 1 100 000 kubikkmeter tømmer i bedriftens fem sagbruk. Det største av dem ligger på Nidarå i nærheten av Åmli.
– Min far jobber også her, og han har alltid snakket varmt om bedriften. Men det er attraktivt på mange måter. Det er en trygg arbeidsplass med hyggelige kollegaer, og selve arbeidet er både givende og interessant.
Nikolai er foreløpig fersk i utdanningsløpet, men forteller at han allerede varierer mellom å jobbe på saga, der de store bandsagene skjærer ut trelast av tømmerstokken, og å arbeide med råsortering der trelasten sorteres etter dimensjon.
– Det er et enormt maskineri, og bare på noen timer nå i formiddag har jeg vært med å håndtere opp mot 2000 tømmerstokker. Det går raskt unna når tømmeret kuttes i bord og plank, men det er nettopp tempoet og variasjonen jeg trives så godt med.
-Vi trenger flere
– Det er både viktig og bra at ungdom som Nikolai velger oss, sier Thomas Rosseland, som er lærlingeansvarlig hos Bergene Holms avdeling på Nidarå.
Han forteller at bedriften er vant til å ha lærlinger, men at mange har tatt fagbrev som voksne etter å allerede ha jobbet hos dem noen år.
– Nå har omkring 70 prosent av produksjonsstaben fagbrev, og det er vi stolte av. Men vi skulle gjerne hatt flere unge lærlinger rett fra videregående, vi har slitt litt med å få tak i dem, innrømmer han.
Han peker på flere årsaker, blant annet at bedriften har en litt usentral plassering i forhold til de videregående skolene som tilbyr relevant yrkesfaglig retning.
– Jeg håper det løsner, for det er ingen tvil om at vi trenger flere til faget vårt. Bransjen er i rask endring, og vi er nødt til å utdanne unge som henger med i svingene og som tilegner seg ny kunnskap i takt med utviklingen, fortsetter Rosseland.
Krav om bredere kompetanse
For mens det tidligere var tradisjon for at en jobbet med det samme over tid – og ble veldig god til akkurat det, stilles det i dag krav til at en mestrer flere ting, og samtidig tenker sikkerhet i alle ledd.
– Nå rullerer medarbeiderne mye mer mellom arbeidsoppgavene, og utviklingen går også uhyre raskt.
Derfor må vi som kjenner bransjen best sørge for å utdanne nok folk. Det er helt avgjørende for at vi skal være konkurransedyktige inn i fremtiden. Den ser for øvrig lys ut, påpeker han.
– Miljø og bærekraftig blir en stadig større selvfølge. Verken stål eller betong er fornybare ressurser slik som trevirket er, og derfor har trevirke en lys framtid i byggebransjen. Det er også nok skog å ta av, understreker han.
– Vi hugger bare rundt halvparten av det vi kunne og burde i norske skoger. Skogen trenger å tynnes og fornyes, og vi har samtidig et godt system for planting av ny skog i Norge.
– Sånn sett er det ingen tvil om at unge som velger denne retningen kommer til å være ettertraktet i arbeidsmarkedet fremover.
Les mer om lærlingeordningen og muligheter for å bli lærling eller å bli lærebedrift.
