– Jeg føler meg heldig, kollegaene er veldig hyggelige og inkluderende, sier Samson Tesfey.
Røyrås Treindustri ligger idyllisk til i landlige omgivelser i Finsland. Kuene beiter på grønne enger, og det er så få fastboende her innpå heia at rutebussen snur før den kommer så langt.
Akkurat det kunne blitt en utfordring da Samson begynte som lærling for snaut to år siden, men den tok han på strak arm.
– Jeg fikk sitte på med kollegaer, men nå har jeg fått lappen og kan kjøre selv, sier 30-åringen som bor i Vennesla og snart skal opp til fagprøven i industriell produksjon.
Fra Eritrea til Finsland
I hjemlandet Eritrea jobbet Samson med møbelproduksjon, og hadde med seg både erfaring og interesse for snekring da han kom som båtflyktning til Norge for fem år siden. Han begynte raskt på Tangen videregående skole, og etter VG1 og VG2 fikk han lærlingplass i Finsland.
– Jeg strevde litt med å få lærlingplass i starten siden både språket og kulturen var nytt for meg. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fikk plass her, og jeg følte meg velkommen med en gang.
Og dersom alt går etter planen så blir han værende etter endt læretid. Det håper i alle fall Andreas Lie, daglig leder i Røyrås Treindustri.
– Vi er svært fornøyd med Samson, og han er tilbudt fast jobb etter læretiden, sier Lie.
Mangfold gir styrke
Røyrås Treindustri er blant landets ledende produsenter av treemballasje og produserer cirka 600 000 paller i året. Kundene er store deler av den norske industrien.
– Det kommer rundt 600 semitrailere med materialer fra sagbruk i Agder, Vestfold og Telemark til oss årlig. Vår oppgave er å kappe, splitte, høvle og montere dette til standardiserte paller og kasser, men også til mer spesialtilpasset emballasje som kundene har brukt for.
Samsons jobb er blant annet å styre produksjonsmaskinen og den automatiske pallelinjen.
– Som lærebedrift er det ekstra interessant for oss å ha Samson her. Han har en bakgrunn som vi alle lærer mye av og som gjør oss mer bevisst på mangfoldet.
Kollegaene tar også litt mer hensyn i praten, for den landsens dialekten med slengord og utstrakt bruk av fleip og ironi, er ikke bare enkel å forstå for alle.
– Vi er blitt bedre til å snakke tydelig norsk slik at Samson henger med i samtalene våre, og det har vi sikkert bare godt av. Det betyr mye for oss å ha Samson her, det styrker både kulturen og laget vårt.
Mangel på lærlinger
Akkurat nå er Samson den eneste ungdomslærlingen i bedriften med 40 ansatte. Sjefen forteller at de har hatt lærlinger i åtte-ti år, og at flere voksne har tatt fagbrev på jobben, men at det er vanskelig å få tak i nok unge lærlinger rett fra skolen.
– Mye handler om at bedriften ligger på landet og at det ikke går buss hit. Om ikke vi får buss, burde det i alle fall vært en ordning der ansatte fikk kompensasjon for å ta med lærlinger som passasjerer, det hadde løst en del.
Det er heller ikke til å legge skjul på at palleproduksjon kanskje ikke har hatt høyest status, selv om bedriften i seg selv har svært godt renommé, fortsetter han.
– Den usentrale plasseringen vår er også en utfordring, men industrien er helt avhengig av treemballasje for å gå rundt. Og hos oss tar vi godt vare på lærlingene og gir dem bred og høy teknologisk kompetanse, så vi håper virkelig at flere kan tenke seg å ta læretiden her.
Les mer om lærlingeordningen og muligheter for å bli lærling eller å bli lærebedrift.
