– Jeg hadde ingen utdannelse da jeg begynte her som produksjonsarbeider i 2007, og det er fint å få muligheten til å ta et fagbrev i arbeidstiden i en alder av 34 år.
Det betyr faktisk en del for selvfølelsen at jeg får papirer på kompetansen min, selv om jeg skal fortsette i samme jobben som før, sier Tommy Salvesen.
Trebarnsfaren fra Froland plasserer garasjedeler med stor presisjon på paller før de løftes opp på lasteplanet og sendes ut til kunder over hele landet. Når monteringen av garasjen er i gang, er det lite som skaper mer frustrasjon enn om noe skulle mangle eller være feil. Det er Tommys ansvar at det ikke skjer.
– Vi har et godt system for å holde kontroll. Det handler om god logistikk, og det er logistikkfaget jeg nå tar fagbrev i.
Tommy benytter seg av ordningen som heter “fagbrev på jobb”. Den er rettet mot de som har jobbet i bedrift i minimum 12 måneder. Det skrives en lærlingkontrakt på ett år, og den ansatte har full lønn hele tiden. Perioden avsluttes med en teorieksamen i bransjelære, og selve fagprøven må også bestås.
– Jeg gruer meg litt til teorieksamen, for med full jobb og tre barn hjemme så er det ikke så mye tid til å lese. Men jeg antar at det går fint siden jeg har mye erfaring i selve logistikkfaget, og selve fagprøven til våren blir bare moro.
Mer enn en kontormann
38 år gamle Hallstein Ulvshus har vært fast ansatt i Igland Garasjen siden 2006, og benytter seg av samme ordning som Tommy. Han har erfaring fra garasjemontering og service ute hos kunden, men jobber i dag administrativt og er teamleder for transport, montasje og service i bedriften. Hallstein har allerede en treårig høyskoleutdanning i økonomi, men er nå i gang med fagbrev som tømrer.
– Nå slipper jeg å høre at jeg bare er en kontormann, ler han og legger samtidig til at det er et snev av sannhet i kollegaenes sleivkjeftede utspill.
– Jeg har ansvar for mye av det som skjer på selve byggeplassen, og som leder er det nyttig å lære mer om det arbeidet de faktisk utfører der. Jeg kan mye allerede, men det vil gi meg mer tyngde og troverdighet når jeg får formalisert den yrkesfaglige kompetansen.
Konkurransefortrinn for bedriften
Igland Garasjen har i dag fire lærlinger i lager- og logistikkfaget og fem i tømrerfaget under ordningen “fagbrev på jobb”. Dag Erik Heier, administrerende direktør i Igland Garasjen, sier at de tidligere hadde en intern fagbrevordning, men at de for et par år siden valgte å avvikle den og heller satse på den offentlig godkjente ordningen “fagbrev på jobb”.
– Da vi avviklet den interne ordningen ga vi alle de ufaglærte mulighet til å benytte seg av “fagbrev på jobb” i løpet av en treårs periode. Det er en god del av de ufaglærte som nå er i gang, og det er vi glade for, sier Heier.
Han forklarer at det er kostnader forbundet med ordningen til tross for at det finnes kompensasjonsordninger for deler av utgiftene, men at han aldri var i tvil om å tilby de ansatte å ta fagbrev i arbeidstiden.
– Vi må leie inn ekstra folk i perioder der våre ansatte er opptatt med undervisning, men det lønner seg på sikt. Både for den ansatte som får formell utdannelse, og for oss som bedrift som får flere med formell kompetanse i staben.
Privatistordning uten læretid
Igland Garasjen har også tre ansatte som tar fagbrev i kontor- og administrasjon og to innen salgsfaget. Disse kandidatene kan gjennom praksiskandidatordningen gå direkte opp til fagprøven uten læretid. Forutsetningen er bred og relevant erfaring.
– Praksiskandidatordningen er utbredt, men skiller seg fra de andre fagbrevordningene ved at dette er en omfattende dokumentasjonsordning. Det må kunne dokumenteres fem års bred og allsidig praksis i faget relatert til fagbrevet, og en må avlegge en tverrfaglig teorieksamen på VG3 før en kan gå opp til selve fagprøven, sier Tove Karlsrud, seksjonsleder, fag- og yrkesopplæring i Agder fylkeskommune.
Selv om praksiskandidatene slipper den tradisjonelle læretiden, er det likevel ingen snarvei til formell utdannelse. – Absolutt ikke.
– Det finnes ingen quick-fix, men det er en ordning som gir en reell mulighet for erfarne medarbeidere til å sikre seg mer kompetanse og en formell utdannelse.
Skjerper bedriften
Det finnes altså flere veier til mål. Praksiskandidatordningen har voksne som målgruppe og er en ren dokumentasjonsordning av lengre erfaring og har ingen opplæringsordning. “Fagbrev på jobb” er også en ordning som innebærer at personer med erfaring og i lønnet arbeid kan ta fagbrev, men det er krav til opplæring på arbeidsplass før disse kan gå opp til fagbrev. I tillegg er det naturligvis den mest vanlige ordningen med to år på videregående skole og deretter to år i lære før fagprøve.
– For oss som bedrift er det positivt at det finnes flere veier til fagbrev. I vårt tilfelle betyr det at vi kan ha våre ansatte i arbeid samtidig som de øker sin formelle kompetanse, sier Heier.
Det vil gjøre at alle står sterkere, tror han.
– Når flere viser interesse for å holde seg oppdatert og øker sin kompetanse gjennom fagbrevet, blir også vi som bedrift skjerpet. Det gjør oss til en mer attraktiv arbeidsplass og vi blir mer konkurransedyktige ut i markedet.
