– Jeg hadde valgt det om igjen. Helt klart, sier Filip Udø som er lærling på andre året hos Bragdøya Kystlag.
Til våren skal han opp til fagprøven i trebåtbyggerfaget, og akkurat nå jobber han med å restaurere den gamle losskøyta Songvaar. Den ble sjøsatt i 1929, og hadde i mange år virke som losbåt med base i Ny-Hellesund. Etter at den ble tatt ut av tjeneste, var det sjøspeiderne som brukte den i noen år, men nå er den eid av Foreningen Losskøyta Songvaar.
– Den har sunket tre ganger, så det var på høy tid med en grundig restaurering. Vi bytter ut det meste, så det blir vel bare rundt 30 prosent av det opprinnelige som gjenstår når vi er ferdige, fortsetter 20-åringen.
Kompetansen må videreføres
Tempoet i båtbyggerverkstedet på Bredalsholmen er høyt, men det skal aldri gå på bekostning av håndverkskvaliteten. Trebåtbygger Håkon Danielsen, som har ansvar for Filip i læreperioden, er nøye på det.
– Vi som driver i slike tradisjonsrike håndverksbransjer er nødt til å sørge for at kunnskapen videreføres, hvis ikke så dør faget ut. Derfor er vi utrolig glad for å ha Filip her.
Det er nemlig et fag en ikke bare kan lese seg til, og et arbeid som aldri vil kunne erstattes av maskiner og annen moderne teknologi. Det er et håndverksyrket hvor kunnskapen sitter i fingerspissene, og hvor erfaring og kompetanse er alfa omega.
– En blir i grunnen aldri utlært, for selv om mange av prinsippene er de samme, er båtene forskjellige. Men så er det også dette som gjør faget så interessant, fortsetter Danielsen som selv har 40 års erfaring i bransjen og som tok fagbrevet i 1994.
– Jeg liker å jobbe med detaljer
De fleste med lærekontrakt går først på VG1 og VG2 på videregående, og deretter to år i lære. Filip tok en annen retning på VG1 og byttet først over til byggfag i VG2, derfor blir hans læretid på 2 ½ år.
– På skolen var jeg utplassert ved en kjøkkenbedrift, men jeg synes det var kjedelig å lage de samme skuffene og skapene hele tiden. Det ble for mye firkanter og rette linjer. Her får jeg utfordret meg på en helt annen måte, og det blir aldri rutinepreg over jobben.
Han liker både variasjonen og det å kunne perfeksjonere detaljer.
– Alle trebåter har et kjennemerke på fire bokstaver som er skåret fint inn i skroget. Da gjelder det å være stødig på hånden, og det er en type oppgave jeg liker ekstra godt, sier 20-åringen.
Det ligger i fingerspissene
Siden losskøyta Songvaar er så stor, ligger den på land på Bredalsholmen. Men når båtene er mindre, jobber de gjerne ute på selve Bragdøya. Noen ganger er oppgaven å fikse opp en liten jolle på åtte fot, mens det andre ganger dreier seg om restaurering av historiske båter på 80-90 fot.
– Trebåtbyggerfaget handler om så mye mer enn å lage nye skrog som er tette og sikre, for det er like viktig at resultatet blir pent. Derfor må en dyktig trebåtbygger også ha estetisk sans, sier Danielsen.
Ønsker flere lærlinger
Han forklarer at yrket passer godt for de som liker å forme og skape med hendene, og som ønsker en variert og utfordrende hverdag. I dag er det bare rundt 100 trebåtbyggere i Norge, og kun noen få av dem er jenter.
– Vi skulle gjerne hatt en jevnere kjønnsbalanse og et generelt større tilfang av lærlinger.
Han etterlyser bedre markedsføring av faget, og lokker med at yrket også passer for dem som kan tenke seg en karriere i utlandet.
– Tar du fagbrev som trebåtbygger i Norge, er du attraktiv på arbeidsmarkedet i utlandet, men jeg håper jo at mange blir værende her hjemme. De trengs.
En av dem som trengs er Filip, og han er allerede forespeilet fast jobb.
– Jeg blir ferdig med læretiden til våren, og skal jobbe her til jeg skal i militæret i januar 2023. Men du skal ikke se bort ifra at jeg kommer tilbake hit, for jeg kan i grunnen ikke tenke meg en bedre jobb, sier trebåtbyggerlærlingen.
Lærling Filip Udø og veileder Håkon Danielsen fra Bragdøya Kystlag er skjønt enige: Trebåtbyggerfaget er verdt å satse på!
