Oppgaven er høyst relevant for både styret i Agder Tresenter og ressursgruppene i Tre på Agder, men kan også være interessant for flere. I oppgaven kommer det frem at vi er på riktig vei, og at det er god kunnskapsflyt mellom noen bedrifter, og særlig bedrifter som tilhører bransjer med lang tradisjon for samarbeid. Samtidig er det forbedringspotensial for å få økt samarbeid og kunnskapsutveksling på tvers av ulike bransjer i verdikjeden.
– Vi har mange bedrifter som deltar aktivt i samarbeidet. Samtidig må vi fortsette arbeidet for å få flere engasjert, sier prosjektleder Maya Twedt Berli. Uten engasjerte bedrifter vil vi ikke kunne nå målet om framtidig klyngestatus og sikre økonomisk støtte til videre utvikling.
Flere bedrifter har gitt uttrykk for at de ikke vet nok om hvem de kan kontakte for samarbeid, hva de andre bedriftene fra de andre bransjene driver med, hva de er gode på, hvilke ressurser som er tilgjengelig og hvilke muligheter for samarbeid som finnes.
Et forslag er at Tre på Agder sammen med bedriftene aktivt kartlegger hva bedriftene kan tilby andre i et eventuelt samarbeid. Dette krever at bedriftene blir bedre kjent med hverandre og hverandres ressurser. Videre nettverksbygging og relasjonsbygging kan derfor være viktig fremover for å arbeide mer med synliggjøring av muligheter for samarbeid mellom bedriftene internt i klyngeprosjektet.
Verdikjeden består av mange små bedrifter som ofte ikke har ressurser til utvikling på egenhånd. Samarbeidet med MIL eller liknende aktører kan derfor være en unik mulighet til å få hjelp med å finne nye tilpassede løsninger som bedriftene ikke hadde hatt ressurser til alene. Det kan derfor være aktuelt å fortsette med å styrke samarbeidet mellom MIL og bedriftene i Tre på Agder, ettersom dette samarbeidet er fruktbart for økt utvikling hos bedriftene. Dette vil kreve at bedrifter tar aktivt del inn i samarbeidet og prioriterer ressurser til dette.
I oppgaven trekkes det også frem at det er rom for et enda tettere samarbeid mellom tre-bedriftene, Tre på Agder, videregående skoler, fagskoler og universitetet for at det skal bli utdannet folk med riktig kompetanse som bedriftene i den trebaserte næringen etterspør. Her kan klyngefasilitator i Tre på Agder, Agder Tresenter (opplæringskontor) og ressursgruppene spille en viktig rolle for å gå sammen med universitetet, videregående skoler og fagskoler om å tilpasse opplæringsplaner og synliggjøre næringen for elever og studenter for å sikre fremtidig arbeidskraft og riktig kompetanse. Dette krever også endringer på bedriftsnivå for å ta imot lærlinger eller bygge videre på eksisterende læringsopplegg eller opprettelse av et nytt. Bedriftene må skape plass for opplæring internt i bedriftene.
Enkelte bedrifter uttrykket også at det er behov for mer FoU-prosjekter relatert til tre og treets egenskaper. Her kan det være aktuelt for Tre på Agder og koble bedriftsaktørene på forskningsmiljøer eller utdanningsinstitusjoner som universitetet. På systemnivå kan det innebære å utvikle ny kunnskap gjennom forskning. Parallelt kan det være aktuelt at bedriftene bidrar inn med erfaringer og ønsker, slik at forskningen tilpasses og oppleves som nyttig. I tillegg innebærer det at bedriftene lærer og ta i bruk den nye kunnskapen.
Det at verdikjeden er preget av mange små bedrifter skaper utfordringer, ettersom bedriftene skal prioritere ressurser for å delta i klyngeprosjektet, bidra inn i samarbeidet og engasjere seg. Selv om det finnes store bedrifter som trolig kan drive prosjektet videre, er det fortsatt viktig at hver enkelt bedrift bidrar til fellesskapet og engasjerer seg.
– Covid-situasjonen har ikke gjort det lett for oss å møtes. Bedriftene opplever at det er vanskelig å bygge relasjoner digitalt, vi vil derfor legge til rette for flere fysiske samlinger og møter når dette lar seg gjennomføre, slik at bedriftene kan etablere bekjentskap og bygge relasjoner.
Masteroppgaven kan leses i sin helhet her: Fra verdikjede til fungerende klynge. En casestudie av klyngeprosjektet Tre på Agder – Rebecka Lauvrak Løvjomås, 31. mai 2021
