– Jeg tror det skal gå bra. Under fagprøven skal jeg jo bare gjøre det jeg stort sett holder på med til vanlig, så jeg gleder meg egentlig litt, sier Daniel Madsen.
20-åringen er oppvokst på Rykene et steinkast fra Rygene – Smith & Thommesen. Bestefaren er mekaniker og jobber her fortsatt. Oldefaren jobbet her også i mange år, og det har også flere andre i slekta gjort. Daniel forteller at han er stolt over å ha fått lærlingplass i en bedrift som har betydd mye for mange av hans nærmeste.
– Det er en hjørnesteinsbedrift på det stedet familien kommer fra, men leie faglig er det også utrolig interessant, fortsetter han.
Lager tremasse
For har du noen gang tenkt på hvem som produserer eggekartongene og emballasjen til avokadoene, eller hva en wunderbaum egentlig er laget av? Sjansen er stor for at råstoffet til alt dette er malt og fremstilt her på Rykene. Rygene-Smith & Thomassen i Arendal kommune er nemlig en av få råstoffleverandør av fiber som benyttes til matemballasje.
– Enkelt fortalt så kjøper vi restene av treet, altså det som ikke brukes til plank, og så lager vi råstoff til emballasje av dette, forklarer fabrikksjef Elisabeth Lunden Berli.
Fabrikken har avtaler om å kjøpe treavfall fra sagbruk i Agder og Telemark, og benytter stort sett kortreist gran fra sertifisert hogst i råvareproduksjonen.
– Når dette leveres til oss så gjennomgår det en rekke automatiserte prosesser i den høyteknologiske fabrikken vår. Det er flere runder med både vasking, oppmaling og tørking, før det til slutt kommer ut som ren, tørr og helt finmalt tremasse som er klart til bruk i matvareemballasje.
Eksporterer ut
Fiberarbeidsindustrien er en liten næring i Norge, men Rygene-Smith & Thommessen har en betydelig andel innen skreddersy fiber, og produserer 40 000 tonn tremasse i året. Hele 99 prosent av disse eksporteres ut av landet og til produsenter av hovedsakelig matemballasje.
– Det er lite slik produksjon her i landet, så vi er nødt til å eksportere det, men det er fint å vite at råvarene produserer av, er kortreist.
Avansert mekanikk
Fabrikken har døgnkontinuerlig produksjon fra mandag til fredag, og en av oppgavene til industrimekaniker-lærling Daniel, er så sørget for at det ikke er rusk i maskineriet.
– Mye av jobben handler om å vedlikeholde utstyret og fikse ting dersom noe blir ødelagt, det kan for eksempel være å overhale pumper og bytte kulelager, forklarer han.
Eller sette inn en ny vanntank til vannrenseanlegget.
– Da jeg byttet vanntank nylig, var det mye sveisearbeid fordi jeg bygde nye rør. Jeg isolerte de også, før jeg monterte og gjorde alt klart til drift. Det er stadig noe nytt å lære, og derfor er det så spennende å jobbe her, synes jeg.
Travle mandager
Mye av arbeidet som Daniel utfører kan mens maskinen er i drift, mens enkelte oppgaver må vente til mandag morgen.
– Mandag før lunsj, fram til vi setter i gang produksjonen igjen, er alltid veldig travel. Mange store oppgaver må nemlig vente til maskinen ikke er i drift.
Og det er altså alt dette arbeidet som Daniel skal opp til fagprøve i til våren. Etter først VG og VG2, og deretter til år i lære, begynner han å kjenne seg klar.
– Jeg har i alle fall lært mye, og har faktisk også vært med på en større ombygging av fabrikken. Men i hverdagen handler jo mye om å overhale og reparere, og så teste det for å se om det jeg har gjort som det skal.
Og det gjør det stort sett.
– Det er moro å se sluttresultatet og vite at det er jeg som har fått det. Det gjør meg enda sikrere på at jeg har valgt riktig ved å bli industrimekaniker, avslutter han.
– Vi er en høyteknologisk fabrikk og avhengig av dyktige industrimekanikere, sier fabrikksjef Elisabeth Lunden Berli. Dersom alt går etter planen får Daniel Madsen fagbrevet til våren.
– Rent faglig er det både utfordrende og lærerikt å være her. Jeg får gjort mye forskjellig og får stadig kjenne på mestringsfølelse, sier industrimekaniker-lærling Daniel Madsen.
Les mer om lærlingeordningen og muligheter for å bli lærling eller å bli lærebedrift.
