Møbelsnekkere vil benytte brukte materiale

- Det er unødvendig at vi kun bruker nye materialer i produktene vi lager. Men vi trenger en ordning som gjør det mulig å både levere og kjøpe gjenbruksmaterialer, sier Ivar Grødal i Henriksen Snekkeri.

Tenk deg et stort podium av treverk, slike som ofte brukes på skoler og i barnehage. Trenger de virkelig å være bygd av kun nye materialer?

– Nei, de kunne fint vært bygd opp av gjenbruksmaterialer, sier Ivar Grødal og utdyper:

– Så kunne vi heller brukt nye materialer på den synlige finishen, men enn så lenge finnes det ingen ordninger for å få tak i brukte materialer.

Nå tar Grødal, som er industridesigner og daglig leder i den tradisjonsrike bedriften han eier, selv initiativ til å sette i gang en slik returordning. Han ønsker at flere av bedriftene i Tre på Agder skal samarbeide om prosjektet, og sier at det ikke bare er bra for miljøet, men også nødvendig i konkurransesammenheng.

– Vi er helt nødt til å bruke en del gjenbruksmaterialer for å kunne vinne anbudene framover. Det er nemlig et krav fra stadig flere kunder.

Gjenbruk er fremtiden

Grødal forklarer at mange selskaper har egne regler om at snekkerbedriftene de benytter, skal kunne redegjøre for hvordan de håndterer returmaterialene. I tillegg setter de krav til at en viss mengde av materialene som benyttes i nye prosjekter er resirkulerte.

– Vi måtte nylig si fra oss et oppdrag fra en statlig kunde som hadde dette som krav til oss, rett og slett fordi det ikke finnes slike ordninger vi kunne benytte oss av.

For enn så lenge benytter snekkerfirmaet kun nye materialer i deres produksjoner, selv om de gjerne skulle sett det annerledes.

– Vi bruker millioner av kroner årlig på nye materialer, men jeg er sikker på at vi kunne ha benyttet nesten 70 prosent gjenbruksmaterialer dersom det hadde vært mulig å få tak i dem på en sikker og praktisk måte, estimerer han.

Sterkere sammen

Grødal, som nå går i bresjen for å lage en slik returordning, har allerede luftet ideen med medlemsbedriftene i Tre på Agder. I første omgang er målet å ansette en prosjektleder og danne en prosjektgruppe som kan jobbe videre med prosjektet.

– Det er ikke mulig for oss enkeltbedrifter å sette i gang et så stort prosjekt alene, men vi vil klare det om vi går sammen, sier han og forklarer konkret hva han ser for seg:

– Kanskje en lokal attføringsbedrift kan tenke seg å ta jobben med å demontere og sortere brukte treprodukter, og kanskje vi kan få til en avtale med et renovasjonsselskap som kan ta imot de ulike komponentene og gjør dem tilgjengelig for bedriftene i en materialbank.

Håpet er at de lokale snekkerbedrifter selv skal kunne levere og kjøpe brukt treverk her, og benytte det i nye produkter der det er hensiktsmessig

– I dag kjøper vi nye materialer av norske selskaper, men materialene fraktes jo til Norge fra flere steder i Europa. Det betyr mye unødvendig transport og mye unødvendig produksjon av nye materialer.

Strengere miljøkrav

I tillegg til at kundene setter krav om gjenbruk til snekkerbedriftene, blir også kravene til miljøsertifiseringene stadig strengere.

– Vi er selv i gang med å sertifisere oss til en Miljøfyrtårn-bedrift, og ønsker å svanemerke leveransene fra oss etterhvert. Men i løpet av sommeren vil det komme inn et nytt krav om returordninger også her.

Dermed er det på høy tid at bransjen tar ansvar for å igangsette slike ordninger selv.

– Håpet er at vi skal bli en pioner og fremst i landet på dette. Det vil vise at vi tar miljøet på alvor, og samtidig gjøre oss ekstra konkurransedyktige.

Workshop om sirkulær økonomi 14. juni

14. juni arrangeres det en digital workshop, hvor bedrifter i Tre på Agder inviteres til å være med. Her blir det foredrag og informasjon om fremtidens krav til sirkulære løsninger og bærekraftige leveranser. Målet er å komme et steg videre i arbeidet, avklare mulige fellesprosjekter og sette ned en prosjektgruppe som kan jobbe videre med å blant annet å få på plass en returordning og en materialbank for brukt treverk.

Henriksen Snekkeri satser på kvalitet og miljø. Nå vil de ha flere med på et framtidsretta fellesprosjekt. Foto: Mona Hauglid