Veikart for grønt industriløft – Gull i grønne skoger?

23. juni ble Regjeringens veikart for grønt industriløft lansert. Skog- og trebasert næring er ett av syv satsingsområder som skal bidra til å halvere klimagassutslippene, og ta Norge inn i lavutslippssamfunnet.

I veikartet stakes retningen for en ny grønn industrioffensiv ut. Målet er å skape verdier og lønnsomme jobber i hele landet, øke de grønne investeringene, øke eksporten fra fastlandet og kutte klimagassutslipp hurtig på veien mot lavutslippssamfunnet.

Regjeringen lover å stille opp

Det jobbes med planer for flere større satsinger, og flere nye virksomheter. Samtidig vet vi at nødvendige investeringer vil koste. Næringsminister Jan Christian Vestre poengterte på lanseringen av Grønt Industriløft at privat kapital må lede an, men at regjeringen vil bidra med statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter, i form av garantier, lån og egenkapital. Det er viktige signaler til de som vil satse!

Ambisjonene er høye; Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk. Bioressursene skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter, og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge. I forbindelse med lanseringen av veikartet uttalte landbruksminister, Sandra Borch, følgende;

– Som landbruks- og matminister er jeg særlig opptatt av å legge til rette for utvikling av hele verdikjeden knyttet til skog- og trenæringen og annen bioøkonomi. Vi ser store markedsmuligheter for disse næringene, og vi må sørge for at norsk industri har tilgang på råstoff til konkurransedyktige vilkår.

Gull i grønne skoger?

Norske tre etterspørres i større grad enn tidligere, både politisk og i markedet.  Det er store potensialer som ikke er tatt i bruk, og som kan bidra til økt verdiskaping basert på norske råvareressurser. Mange ønsker å ta i bruk virke, både friskt- og gjenbrukt, som vil binde CO2 i mange år fremover. Kortreist reduserer klima- og miljøbelastningene. Samtidig er ikke skogen – og treressursene, selv om de er fornybare, en utømmelig kilde. Og verdikjedene er heller ikke tilstrekkelig utviklet til å utløse potensialene som ligger foran oss.

Grønn Plattform – et viktig virkemiddel

Tre på Agder jobber derfor, i samarbeid med flere; bedrifter, klynger, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, frem mot en Grønn Plattform-søknad der det konkret vil løftes tiltak som kan bidra til mer optimal bruk av norske skog- og treressurser. Det handler både om bruk av nye ressurser, men også om hvordan kan vi frigjøre ressurser som i dag har kort levetid til mer optimal bruk – som sikrer lengre levetid og binding av CO2.

Det finnes ikke en løsning, men mange

Store virksomheter er, i større grad enn de mindre, rigget for å ta en rolle i det grønne skiftet. Men vi tror også at mindre virksomheter kan utgjøre en forskjell, og at de samlet har mye å bidra med for å lykkes med målsettingene; økt verdiskaping gjennom utvikling av nye (og lange) verdikjeder, arbeidsplasser i hele landet og effekter på klima- og miljø. Om vi lykkes kan det bety mindre eksport av stokker, flis og avfallsvirke, og høyere verdiskaping basert på norske råvarer.

Vi trenger drahjelp fra flere

Grønn Plattform er et bra virkemiddel, som kan utløse viktig støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Deltakerne går inn med egeninnsats, men om vi lykkes, vil flere enn de som deltar konkret kunne hente ut gevinster fra satsingen. Vi er derfor på søken etter flere aktører som ser gevinster av satsingen, og som kan bidra med midler inn.

Maya Twedt Berli, prosjektleder Tre på Agder

– For oss, som har et hjerte som banker for tre, er oppfordringen klar: Både små og store virksomheter må kjenne sin besøkelsestid. Sammen kan vi legge grunnlaget for økt verdi og høyere avkastning, for alle ledd i verdikjeden. Toget går, og om vi blir stående igjen på perrongen, så er det mange andre prosjekter som mer enn gjerne vil ha drahjelp med statlige midler.

Send gjerne en e-post til post@innotre.no om du har spørsmål om Grønn Plattform-prosjektet Gull i grønne skoger, så tar vi nærmere kontakt med deg.