– Vi har en maskinpark som i perioder bruker mye energi, og ingenting er bedre enn tiltak som sparer oss for utgifter og som samtidig er bra for miljøet, sier den daglige lederen i det velrenommerte snekkeriet.
Det er nå fem år siden de nye lokalene til Henriksen Snekkeri sto ferdig langs E18 ved Arendal. Et 1700 kvadratmeter stort produksjonslokale, med paddeflatt tak hvor solen treffer med all sin styrke.
– Solceller var ikke aktuelt da vi bygde. Men i perioder har vi såpass høyt strømforbruk at jeg allerede da var skeptisk til om vi ville klare å få nok strøm til å drifte alle maskinene, og derfor investerte vi i bergvarme.
Bergvarme er et smart valg siden varmen i jorden omdannes til energi, og bedriften har også sørget for andre energioptimaliserende tiltak som varmepumpe, varmegjenvinning og styringssystem for varme og lys.
– For tre år siden vurderte vi i tillegg å investere i solcelleanlegg. Det ville kostet oss rundt 1 million kroner, og det var før strømprisene begynte å stige, og vi innså at investeringen ville blitt for høy.
Triplet strømregningen
Dermed la de ballen dø. Men så begynte strømpris-galoppen.
– Det var helt galskap. Vi gikk fra en strømregning på 200 000 kroner til 600 000 kroner på ett år. Vi ble helt nødt til å gjøre noe, og jeg begynte på ny å undersøke muligheten for solcelle.
Grødal fikk høre om Soleie, en bedrift som tilbyr en leiemodell av solceller. Soleie beskriver selv at de tilbyr Norges første leiemodell for solcelleanlegg til offentlige og private næringsbygg.
– Vi inngikk en avtale med dem, og er godt fornøyd. Det er Soleie som eier anlegget, og de bekostet monteringen og tar seg av vedlikehold, og for dette betaler vi en månedlig leie som er helt overkommelig.
God løsning
Dermed har Henriksen Snekkeri fått solcellepanel på det flate taket for noen tusenlapper i måneden, altså noe helt annet enn den nevnte millionen. Ifølge hans egne beregninger vil det spare bedriften for 100 000 kroner netto i året. De har også byttet ut bedriftens biler med el-biler, som blir ladet opp med gratis strøm fra eget tak.
– Det er en gunstig løsning for oss, og i sommermånedene produserer vi faktisk dobbelt så mye strøm på taket som vi bruker selv.
Overskuddsstrømmen selges automatisk videre, uten at vi trenger å løfte en finger.
Skulle hatt et batteri
Samtidig hadde Grødal helst sett at overskuddsstrømmen kunne forblitt i bedriften. I dag er det slik at de kun kan utnytte strømmen som produseres i sanntid. De har ingen batteriløsninger for å spare på overskuddsstrømmen til mørkere dager hvor solcellene ikke klarer å produsere nok. Ei heller er det mulig å lagre strømmen som produseres etter arbeidstid om sommeren.
– Det snakkes mye om støtteordninger for bedrifter, og jeg håper at myndighetene snart ser hvor smart det ville vært med en støtteordning for batteri. Tenk så fint om vi kunne starte om morgenen med fulladet batteri!
Det ville ikke bare vært økonomisk bra for bedriftene å lagre egenproduserte strøm, det ville også vært med på å øke den totale kapasiteten på energien, som tross alt er en mangelvare, mener Grødal og kaster ut en aldri så liten politisk brannfakkel.
– Batteriløsninger som gir mulighet for å lagre strømmen vi tross alt produserer selv, er fremtiden. Jeg er faktisk overbevist om at det er mer økonomisk enn vindmøller, fastslår han.
Anbefaler energistyring
På spørsmål om Grødal og andre i hans situasjon kan forvente støtte til batterier, svarer Enova følgende:
– Batterier kan absolutt bidra til å flate ut forbruket og øke egen utnyttelse av strømproduksjon fra solcelle, sier Marit Sandbakk, seniorrådgiver i Enova.
Men før man retter oppmerksomheten mot batteriene, mener hun at mange bedrifter bør bli mer bevisst på hvordan strømforbruket fordeler seg utover dagen, og gjøre tiltak som begrenser toppene.
– Dessuten vil det nok være for dyrt og lite ressurseffektivt å gi støtte til batterier som lagrer strøm fra sommeren til bruk om vinteren
Enovas svar gjør Grødal litt oppgitt.
– Å fordele energibruken bedre enn vi gjør i dag, er ikke mulig. Vi kan ikke la en snekker stå en time og vente på å bruke en maskin fordi en kollega bruker strøm på en annen. Så her er batteri den eneste løsningen. Dessuten tenker jeg ikke på å lagre strøm fra sommeren til vinteren, heller å lagre strøm etter arbeidstid, til bruk neste dag.
Vet ikke nok
Men ifølge Enova kan ikke norske bedrifter forvente batteristøtte i nær fremtid. Sandbakk sier at de har støttet flere prosjekter hvor batterier har blitt utprøvd, men at de per i dag ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag som tilsier at det vil være riktig å motivere til installasjon av batterier i norske bedrifter i stor skala.
Samtidig skal det utredes i hvilke sektorer batterier gir mest nytte, for ifølge Enova-rådgiveren så vet man ikke om det er i transportsektoren, i husholdningen, i næringsbygg og industri eller i selve strømnettet.
– Vi må altså først finne ut hvor i energisystemet det er mest optimalt at batteriene plasseres, og hvordan de skal styres. Og det må også tas hensyn til at batteriene i seg selv har et klimaavtrykk.
FAKTA:
Enova har i liten grad støtteprogrammer rettet mot enøk-tiltak som dreier seg om energieffektiviserende bygningstekniske tiltak. Men det finnes ordninger hvor man kan søke støtte til:
- Klima- og energisatsinger i industrien https://www.enova.no/bedrift/industri-og-anlegg/klima–og-energisatsinger-i-industrien/
- Installasjon av varmesentral basert på fornybare energikilder til bygningsoppvarming eller industrielle produksjonsformål, herunder solfanger-løsninger og biokjeler https://www.enova.no/bedrift/bygg-og-eiendom/varmesentraler/
- Fleksibilitet i energisystemet https://www.enova.no/bedrift/energisystem/fleksibilitet–i-energisystemet/
- Støtte til nullutslippskjøretøy over 4,25 tonn https://www.enova.no/bedrift/landtransport/tunge-elektriske-kjoretoy/
- Høsten 2023 lanseres to nye virkemidler rettet mot næringslivet
https://www.enova.no/om-enova/om-organisasjonen/oppdragsbrev-og-avtaler/tilleggsavtale—forsterket-satsing-innen-energi-og-energieffektivisering/
Kilde: Enova
