Hvordan blir veien videre?

Et godt og tett samarbeid er viktig i mange relasjoner, også i klynger. Skal man bli bedre sammen, nytter det ikke å sitte på hver sin tue uten å dele, mener Martin Hennum (bilde) i Innovasjon Norge.

– Vellykkede klynger leverer 15 prosent bedre resultatet enn andre, og det som kjennetegner dem er at de samarbeidet godt og har tillit til hverandre, sa han under samlingen til Tre på Agder i november.

Gjennom Innovasjon Norges nasjonale klyngeprogram, har de jobbet aktivt med klynger i 20 år, og har erfart hva som fungerer best.

– De klyngene som gjør det best har også utviklet en sunn delingskultur, og de er gode på felles arrangementer og aktiviteter, og det er disse tingene som til sammen er avgjørende for suksess.

Avgjørende med tillit

Fellesskapsfølelse som opparbeides gjennom åpenhet og tillit, resulterer i at man bygger en bedre og bredere kompetanse. Utfordringer med å skaffe frisk kapital er også ofte lettere å løse i klyngesamarbeidet, enn på egenhånd, fortsetter han.

– Gode og sunne klynger har også tydelig strategi og mål, og partene tar selv en aktiv rolle i både arbeidsgrupper, prosjekter og nettverk.

Men samtidig som vellykkede klynger gir resultater, sier Hennum at kutt i bevilgningene gjør framtiden usikker for den støtten de gir til klyngearbeid.

– Slik situasjonen er nå, er det ikke sikkert at det blir noen utlysning for at nye klynger kan søke. Men vi ønsker en videre satsning på klyngearbeid, og vi ønsker å levere enda sterkere på strategiske behov i næringslivet fremover, men akkurat nå vet vi ikke i hvilken form.

Er vi klare?

Usikkerheten som Hennum skisserer kan også få konsekvenser for samarbeidet i Tre på Agder.

– Vi har jobbet med et prosjekt for å se på mulighetene for å danne en mer formell klynge, og nå må vi leve med usikkerhet en stund. Men samtidig må vi ta en reell stilling til om vi faktisk er modne for et mer forpliktende samarbeid, sier Dag Erik Heier, styreleder i Tre på Agder.

Han oppfordrer deltakerne i Tre på Agder til å gå i seg selv for å finne ut hva hver enkelt er villig til å bidra med.

– Skal vi utvikle oss og øke sysselsettingen og bedre lønnsomheten, må vi være i bevegelse og i utvikling, og skal vi danne en klynge sammen så forplikter det.

Sterkere sammen

Mulighetene er i så fall mange og gevinstene er store, påpeker han.

– Vi kan for eksempel levere felles anbud på prosjekter som er for store til at vi klarer dem alene. Små bedrifter har små midler, men er vi mange nok så kan det bli mer ut av det.

Det er også behov for flere medlemmer, også støttespillere fra andre bransjer, og kanskje vi skal tenke bredere og ut over Agder, fortsetter han.

– Men jeg vil samtidig utfordre dere. Hvor mye er dere villig til å legge i potten, og da handler det både om penger og om å dele erfaringer og hjelpe hverandre.

For dersom Tre på Agder skal utvikle seg i en god og lønnsom retning, trengs medlemmer som legger ned innsats og som ser muligheter.

– Nå er tiden inne for å vise om vi vil dette sammen, fastslår Heier.